En Psykopat Mangler Empati og Relasjonelle bånd. [Hva er psykopati?]

Hvem er psykopaten?

av Dag Øyvind Engen-Nilsen

Psykopati kjennetegnes ved fravær av empati og skyldfølelse. Psykopater knytter ingen emosjonelle bånd, selv ikke til den nærmeste familien. Uberørt av andres smerte, er de fullstendig hensynsløs i alle relasjoner.

De motiveres nesten utelukkende av makt og kontroll. De kan derfor være sjarmerende, når det hjelper dem å oppnå det de vil, men det er bare for å manipulere deg. Og psykopaten manipulerer alltid.

Da spiller de rollen som din nærmeste allierte eller hjelper, inntil de har full kontroll over deg.

Bak masken er fremferden aggressiv, kontrollerende, manipulativ, parasittisk og sadistisk. Stikk før det er for sent.

Psykopatiske trekk finnes i oss alle.

Har du noensinne såret noen med vilje? Vist manglende respekt overfor en annen person? Har du noen gang vært likegyldig til andres lidelse? Har du latt andre betale en restaurantregning mens du tilfeldigvis måtte sende en viktig tekstmelding?

Kanskje gleder du deg over en voldelig film. En liten del av deg nyter kanskje å ha makt over andre mennesker. Og du har med stor sannsynlighet utnyttet en situasjon til egen vinning.

Kanskje har du bortforklart en annens godtroenhet med naivitet, og latt vedkommende lære en lekse.

Da er du ikke så langt unna å kunne kryss av alle kriteriene for psykopati. Hvis vi legger til at du har gjort andre vondt uten å angre eller føle dårlig samvittighet, er vi i mål med diagnosen.

Men vent nå litt, er ikke dette beskrivelser som gjelder de fleste av oss? Dårskap, begjær og grådighet finnes i oss alle, men alle er ikke psykopater.

Det er dødssyndene som bringer verden fremover.

Alle mennesker har mørke sider. Alle har sine “indre demoner”. Uten grådighet, begjær og forfengelighet hadde det neppe blitt noen industriell revolusjon eller store vitenskapelige gjennombrudd. Det er ikke dydene, men dødssyndene som bringer verden fremover.

Teknologiske og vitenskapelige nyvinninger krever at noen lar ambisjonene styre på bekostning sine medmennesker. Dette er noe vi ikke bare aksepterer. Vi beundrer dem som ikke hemmes av frykt og samvittighet for å følge egne ambisjoner. Steve Jobs er et typisk eksempel.

En høyt elsket drittsekk.

Første april 1976, ble Apple Co grunnlagt. I en garasje i San Alto, California ble den første Apple-maskinen skrudd sammen av Steve Jobs og Steve Wozniak. Wozniak var geniet. Under Jobs´ pisk, og med penn og papir, skrev han skrev han koden til Apple 1´s operativsystem på fire dager. Den håndskrevne programkoden virket på første forsøk!

Fire dager var den fristen kunden hadde gitt dem i følge Jobs. Sannheten var at fristen var på en måned. Dette var ikke siste gang Wozniak ble ført bak lyset. I årene fremover skulle han bli lurt og løyet for mange ganger. Til slutt ble han presset ut av selskapet.

Jobs så ingen grunn til å vise kompisen noe takknemlighet. Fra første stund ble Wozniak ført bak lyset. Behandlingen Wozniak ble utsatt for er uhørt. Da han ble intervjuet i etterkant av Jobs bortgang, kom tårene. Ikke fordi Jobs hadde sveket ham, men fordi han savnet vennen.

En tyrannisk legende.

Steve Jobs´´personalpolitikk ble like legendarisk som iPad´n. Han sparket folk i heisen, brøt avtaler og organiserte sine virksomheter med den hensikt å hindre at arbeidsmiljøet ble for godt. Han ville unngå ineffektive ansatte. Tyrannisk, men samtidig den mest beundrede lederen i sin tid.

En produktiv narsissist

Den amerikanske psykologen Michael Maccoby har kalt Jobs en “produktiv narsissist”.

Selv om karakteristikker som ekstrem selvberettigelse og ekstreme krav til andre, minner oss om narsissisten, betyr imidlertid ikke at Jobs må ha vært narsissist eller psykopat.

I miljøer med høy konkurranse kan hensynsløs fremferd være en del av spillet. Det er mulig å være med på dette spillet og samtidig være generøs og empatisk med familien eller blant venner.

Psykopater mangler fleksibiliteten som skal til for å endre instilling fra en situasjon til en annen.

Psykopaten er “hundre prosent” egoistisk.

Egoismen som finnes i psykopaten, finnes i oss alle. Forskjellen er at mens folk flest tar hensyn til andre. Folk flest er også i stand å sette til side egne behov. Psykopaten, derimot er 100% egoistisk. Alltid og i alle situasjoner. I psykopaten finnes det ingen indre konflikt mellom det gode og det onde.

Psykopaten har ingen indre konflikter.

I skjønnlitteraturen er kjærligheten det eneste tema som er like mye omtalt som kampen mellom det gode og det onde. Grunnen er at de fleste mennesker kan gjøre onde handlinger, og det er få som går gjennom livet uten en svikefull handling på samvittigheten.

De indre konfliktene som de fleste mennesker sliter med skyldes kampen mellom våre egne behov og samfunnets krav. Blir de indre konfliktene for intens følger ofte angst og depresjon. Det er den indre konflikten mellom ulike behov som fører til at vi blir utbrent eller ikke klarer å si nei når vi egentlig ikke burde. Uten indre konflikter blir psykopaten også spart for psykiske lidelser.

Psykopater blir ikke deprimerte, men kan gå inn i en dvaletilstand, som minner om depresjon, hvis de ikke får utløp for sine impulser. Psykopati er derfor noe mer enn bare onde handlinger.

Psykopati er noe annet enn ondskap.

Det er ikke handlingene eller effekten av dem som definerer psykopaten. Hvis du lurer på om kjæresten eller svigermor er psykopater, holder det ikke å trekke frem vedkommendes verste sider. Psykopaten skiller seg fra ikke-psykopaten på to andre måter: Psykopaten er alltid manipulativ, hensynsløst utnyttende og viser aldri empati, skyldfølelse eller dårlig samvittighet. Psykopaten spiller alltid det samme spillet og utnytter alle muligheter.

Diagnosen Psykopati er ikke en ofisiell psykiatrisk diagnose. I henhold til diagnosessystemet ICD 11 som som utgis av Verdens helseorganisasjon, er «Dys-sosial personlighetsforstyrrelse» den diagnosen som ligger nermest. For å sette diagnosen må personen kunne beskrives med følgende kriterier:

Diagnosen psykopati.

• Utvise kald likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

• Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

• Mangle evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye relasjoner.

• Har lav frustrasjonstoleranseeller en lav aggresjonsterskel eller begge, inkludert voldelig atferd.

• Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider.

Selv om psykopati ikke er den offisielle diagnosen i ICD-11, brukes det både i dagligtale og i forskning, og tema hører inn under det vi kaller personlighetsforstyrrelser, heretter forkortet til PF. For å forstå hva psykopati, skal jeg si noe om hva det betyr at noen har en personlighetsforstyrrelse. En forstyrrelse av personligheten kjennetegnes ved manglende fleksibilitet i oppfattelse og forståelse av omgivelser og andre mennesker. Dette fører som regel til store begrensninger personens muligheter og gjør det vanskelig å opprettholde relasjoner. Personer med PF oppleves gjerne som umodne og krevende av andre, mens de selv føler seg motarbeidet og urettferdig behandlet. Forbigått av mindre kompetente kolleger, oversett av venner og misforstått og utnyttet av sine ektefeller.

En personlighetsforstyrrelse.

Det finnes mange ulike PF diagnoser, og hver av dem beskriver det som kjennetegner personens væremåte og virkelighetsoppfatning. Diagnosen forutsetter at væremåten og virkelighetsoppfatningen er rigid og uhensiktsmessig og at denne rigiditeten hindrer personen i å tilpasse seg sine omgivelser. Paranoide PF er et eksempel. Denne personens rigiditet kan være kjennetegnet ved andre mennesker alltid oppleves som en trussel. Den paranoide opplever gjerne at du alltid er ute etter noe, og alle forsøk på å bygge tillit til en slik person vil være bortkastet. Et forsøk på vennlig imøtekommenhet vil føre til at den paranoide blir ennå mistenksomhet. I lys av den paranoides tolkning av omgivelsene, er ditt vennlige fremstøt et tegn på at du er ute etter noe.

Et annet eksempel er Borderline PF. Denne personen kjennetegnes av manglende evne til å nyansere egne opplevelser og verden er å betrakte som god eller ond, svart eller hvit. Siden alle opplevelser plasseres i en av disse to kategoriene vil denne personen være svært sårbar. Velment kritikk eller saklig uenighet kan oppfattes som et ondsinnet angrep. Det samme gjelder reaksjonene. I det ene øyeblikket er personen full av begeistring. Et sekund senere er personen rasende. Små ubetydelige hendelser kan trigge det ene eller det andre moduset. Selv når du roser personen, kan en utydelig utsagt tolkes i verste mening.

Alle har mørke sider.

Det kan være mange som føler seg truffet av en slik beskrivelse. Kanskje har du mørke sider som i enkelte sammenhenger gjør at du overreagerer på bagateller. Det som gjør at du likevel ikke har en PF, er at du sannsynligvis evner å innse at du har overreagert. Når stresset har lagt seg og du kan analysere din egen atferd i ro og mak, så innser du kanskje at du kunne ha håndtert situasjonen annerledes. Det som skjedde var ikke vondt ment. Det er denne fleksibiliteten, evnen til å se situasjonen på flere måter, som mangler hos en som har en PF.

Psykopaten betrakter alle med samme blikk.

Den som har en PF ser alle situasjoner fra samme synsvinkel. Det spiller ingen rolle om man står midt i situasjonen eller om man ser den på avstand. Mangelen på fleksibilitet blir derfor et hinder for personlig modning.

Siden alle erfaringer tolkes i et fastlåst mønster, så overser man alt som ikke passer inn i dette mønsteret. Dermed lærer man sjelden noe nytt om hvordan verden henger sammen. Dette viser seg gjerne ved at personen mangler evne til undring.

Personlig utvikling og mestring av livets utfordringer krever altså at vi er fleksible. Det betyr at vi forstår at det vi hører, ser og opplever har ulike betydninger. Disse avhenger av kontekst,

En frekkhet er ikke alltid en frekkhet. Noen ganger er det en flørt. Andre ganger kan det være et forsøk på å vekke oss fra våre egen boble. Av og til må vi overskride de sosiale grenser for å komme innpå folk, skaffe en date eller få en ny venn. De sosiale reglene er gode å ha, men de er hemmende for den som aldri tør å utfordre dem. Derfor har de fleste et pragmatisk forhold til sosiale spilleregler.

Psykopaten mangler undring

Psykopaten liker heller ikke undring eller flertydighet. Dette er bare fenomener som kommer i veien personens mål. Undring eller usikkerhet er å betrakte som en form for svakhet eller uærlighet. Dette vanskeliggjør dialog.

Hvis du har levd tett på en psykopat har du kanskje opplevd å få svært mange og detaljerte spørsmål om deg selv, dine venner, familie, gjøremål og alt annet som skjer i livet ditt. Når du ikke umiddelbart svarer, blir du raskt mistenkeliggjort.

Psykopaten har altså en rigid holdning til sine medmennesker. Det betyr ikke at psykopaten ikke kan fremstå som både dynamisk og fleksibel, men dette er bare et spill.

Innerst inne betrakter psykopaten alle gjennom samme linsen og fra rovdyrets synsvinkel. Psykopatens rigiditet handler om at han eller hun har samme avstand til alle mennesker rundt seg, og denne avstanden endrer seg ikke selv om man tilsynelatande blir bedre kjent med en person.

De følelsene som varierer med graden av nærhet til andre er hos psykopaten konstante. Dermed har psykopaten like lite empati med oss, som vi har for vikingenes ofre. Psykopatens empati er fraværende, og selv når han eller hun har levd tett på en person øker empatien slik den gjør hos dem som ikke er psykopater.

Psykopaten er ute av stand til å bry seg.

Psykopaten bryr seg ikke. Virkelig ikke. Kjenner ingen smerte ved andres lidelse, og han (eller hun) tar ingen hensyn når det kommer til egen vinning. Den amerikanske hjerneforskeren James Fallon kaller psykopater for «intraspecies predators» som oversatt til norsk blir noe sånt som «intra-art-predatorer», en som jakter på medlemmer av sin egen art. For en slik person representerer andre mennesker muligheter til egen vinning.

Psykopati er noe mer enn ondskap.

Vi ser altså at psykopati er langt mer enn onde handlinger. Tilstanden innebærer en personlighetsmessig avstumpethet som kan være vanskelig å forestille seg.

Er det f.eks. mulig å tilbringe tid med en annen person uten noen gang å komme nærmere personen? Kan noen virkelig være helt uberørt av andres smerte under alle omstendigheter?

En ting er å opptre hensynsløst for å komme seg opp og frem på jobben. Er det noen som er like hensynsløse i alle sine relasjoner? Er den psykopatiske toppsjefen like kald overfor sine barn?

Enkelte eksperter hevder at slike mennesker finnes. Grunnen til at de ikke avsløres er at de alltid har et bestemt mål for sin fremferd, og alltid spiller i henhold til dette målet. Psykopaten opptrer korrekt overfor sine barn, og kan fremstå som den luneste mor eller far, men dette er altså bare et spill.

Har du spørsmål knyttet til psykopati eller narsissisme? Send en melding, så får du svar innen kort tid.